Nå er spisestuen ferdig. Her er en av stolene med lappesete. Spisestuen er fra 1920 åra og er en arv etter farmor og farfar. Jeg har hatt den i over 30 år, og den har forandret utseende mange ganger. Opprinnelig var den mørkbeiset med brune kalveskinnsseter. Den har vært lygrå, grønn og blågrå. Nå er den eggehvit. Hva det neste blir vet jeg ikke. Kanskje knalloransje?
Her er hekleteppet under arbeid. Det går da framover. Hvor stort det skal bli, vet jeg ikke. Hekler så lenge jeg har garn. Jeg har brukt opp en del rester og kjøpt noe nytt. Tips: Nille har godt og billig garn.
Her er den andre svenske bonderokokko stolen. Hva synes dere om den gule "puta"? Jeg har bare lagt et kult stoff rundt en pute for å se hvordan det tar seg ut. Synes stua ble litt vel avstemt i fargene, så en gul fargeklatt kan være fint. Eller hva?
Her er spisestua sett i helhet. Den nydelige duken har moren min brodert under krigen. Den er sydd av en melsekk. Maken til god kvalitet. Lett og stryke er den også. Hyggelige minner å ta være på. Nå kan hun ikke brodere eller strikke lenger. Men hun var en kløpper i yngre dager. For 8 år siden stikket hun babysett til oldebarnet i kniplingmønster. Håper det kommer til nytte igjen en dag.
Har dere sett noe så nydelig? Bare synd at peonene står så kort tid. Vi får nyte dem mens vi kan. Barnet på bildet er min far. Han var født i 1920. Det morsomme er at både min datter og mitt barnebarn var prikk lik han da de var små. Lubne og gode med engelkrøller.
