eg veit ei lita jente nord i skogen,
med raude kinder auge blå, med fine hender, føter små,
eg har ein liten kjærest nord i skogen.
Gode minne strømmer på. Jeg så på Beat for Beat og denne sangen var med. Min elskede morfar som dessverre døde da jeg var 8 år, sang denne sangen for meg da jeg var liten. Den skal jeg synge for tulla vår.
Jeg er helt forelsket i den lille ungen. Før hun var født, var jeg redd for at jeg ikke skulle bli like glad i henne som jeg er i broren, for etter mine begreper den gang var ikke det mulig, men det har heldigvis ikke noe med hverandre å gjøre. Hjertet mitt har plass til begge og sikkert til flere barn også. Skrullete mormor, der har dere meg. Men det er heldigvis mormors privilegium, å være skrullete, altså.