Bilde: Marc Chagall
I morgen er det mammas begravelse. Denne uken har vært merkelig. Jeg arbeider på en videregående skole med mange flotte, varme og omtenksomme kolleger som har alle mulige trosretninger og det har satt i gang en refleksjonsprosess hos meg. Hva tror jeg på? Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har nok funnet ut hva jeg tror på nå. Jeg tror at min mors kjærlighet og omsorg, som hun igjen har fått fra sine foreldre, går i arv til generasjonene som kommer etter oss. Jeg håper selv at jeg har formidlet kjærlighetsbudskapet videre til min datter. Hun er i hvertfall en god og kjærlig mor for sine barn og et tolerant og inkluderende menneske som ikke dømmer andre.Så jeg har kommet fram til at det jeg tror på er at kjærlighet avler kjærlighet og det er på den måten min mor lever videre i våre hjerter. Men for alle de som kanskje ikke har vært så heldige med opphav som oss, tror jeg at eksistensialismens budskap gjelder: Du er et produkt av dine frie valg og en vond sirkel kan alltid brytes. Det er det heldigvis mange gode eksempler på. Blogger tuller med meg igjen, jeg får ikke lagt ut kommentarer. Ville så gjerne skrive noen ord til ReVinyl som har mistet sin kjære Morfar. Jeg føler med deg.
Nydelig tekst ♥ Nydelig bilde ♥ Håper dagen i morgen blir akkurat sånn du vil ha den, og det er jeg sikker på at den blir.
SvarSlettKlem fra Inger
Jeg tenker på deg!Det er ikke lett det du skal i morgen.Jeg har vært gjennom det.Hvis du har lyst,kan du lese bloggen min om en historie jeg fikk dettende i fanget.Ha det så godt du kan!Synnøve
SvarSlettTenker på deg. Min mor døde for noen år siden, og i hennes begravelse hadde vi "Amazing Grace" "Så skimrande var aldrig havet" og "O Helga Natt". Selv om det vel nesten er en julesalme, passet den siste bra, siden det var i november, og siden hun var født julaften.
SvarSlettDet er alltid tøft når en mor dør, uansett hvor gammel hun er. Ta vare på hverandre, dere som står igjen.
Håper begravelses dagen ble akkurat slik du ønsket både for deg og dine nærme!!
SvarSlettTenker på deg og sender deg masse varme tanker.
Å miste foreldrene gir et savn som bestandig vil være der, uansett hvor rett en vet at det var .. Men ut fra hva jeg leser håper og trur jeg du har mange rundt deg nå som kan gi den omsorgen du trenger..
Utrulig nydelig tekst og bilde. Trur nok på mye det samme som deg. Kjærlighet og omsorg avler kjærlighet og omsorg, både i generasjoner og ovenfor de fleste en har mye felleskap med. Jeg velger i allefall og tru at de venner av mine barn som er mye hos oss og tar med seg kjærligheten og omsorgen som vi har lært å formidle av våre foreldre, på samme måte som forhåpentligvis mine barn gjør.
Ble en rotete kommentar beklager.
Mange varme klemmer fra Siv