Dukkemaking

 

Jeg har ikke skrinlagt tanken om å bli dukkemaker. Waldorfdukken med turkis jakke er mitt verk. Aldri mer, for noe pirk og tullete måte å lage en dukke på, men fin ble den og dukkemamma er svært glad i dukken sin. Kanskje aller mest dukkemormor som vet å sette pris på fint håndaebeid. (Da blir jeg dukkeoldemor, hjelp.)

Den øverste er ganske søt, men jeg tenker jo at det må gå an å strikke en dukke som likner på Waldrofdukken, med fine føtter, hender og en liten nese, litt mer forseggjort.

Jeg har jo fått med meg at Arne og Carlos har laget dukkebok, og de dukkene er kjempemorsomme, men jeg som har erklært Babyborn krig, vil lage noe som likner mer på et lite barn som et alternativ til den stygge plastdukken.

Eller hvrfor ikke, en punkedukke, megakule de også.